PROSJEKTER

Kolerakirkegården på Sandakermoen, Sandbakken, Skjeberg kd, Sarpsborg k, Østfold fylke

Kolerakirkegården i dag

I dag er kirkegården blitt satt i stand, slik at området fremstår som en fin og fredfull plass for de menneskene som måtte bøte med livet den gang, og for de etterlatte slektninger samt at det har blitt et fint historisk minnesmerke over koleraepidemien som herjet i Skjeberg i 1834-1835 og 1853. (Opprettet: 15.07.2022).

Se også: Kulturminnesøk - Klikk: HER

BEMERKNING: Beskrivelsen under her er hentet fra kulturminneregistreringen i 2009 v/Skjeberg Historielag:

Kolerakirkegården på Sandakermoen av Foss mellom i Skjeberg

Som en typisk bondebygd med spredt bebyggelse (3400 innbyggere) ble smittefaren i Skjeberg ansett å være liten. Dette viste seg å holde stikk. Men både ”Sundhetskomisjon” og et provsorisk gravsted ble etablert og en leid sykestue var i funksjon på Hafslund.

Det første som ble nedtegnet gjelder en trompeter ved artilleriet i Fredrikstad ved navn Jansen, som var sendt med korn til maling. På hjemturen fra Fredrikstad var han innom Guslund og derfra gikk turen til Vestre Hornnes, hvor han kjørte inn på gårdsplassen og ropte om hjelp. Han oppga sitt navn og ba om følge til Fredrikstad. En tjenestekar ble sendt etter ham og nådde han igjen ved plassen Pirkumbak. Han ble ledsaget hjem og døde samme ettermiddag.

På grunn av smittefaren skulle alle koleradøde begraves umiddelbart. Stedet Sandakermoen ble derfor valgt som ekstraordinær begravelsesplass, idet ingen skulle begraves ved de vanlige kirkegårdene. Iflg. ” Sundhetskommisjonens” rapport fra 16. nov. 1834 ble i alt 13 personer gravlagt på ”Sandakermoen”, som stedet het dengang, høsten 1834. De døde var alle godt voksne, fra 30 år og eldre. Kolerakirkegården på Sandbakken ble innviet av sogneprest Ole Christoffer Randers den 9. november 1834. I alt er 19 personer blitt gravlagt her i årene 1834 - 1835 samt 1 person i 1853.

Det eneste minnet om kolerakirkegården i dag, er en minneplate over en velkjent mann, Christian Nielsen Sæthre, fra gården Sætre i Skjebergdalen. Det går mange historier om ”Sæther`n”- som han ble kalt. – ikke minst om hans kjempekrefter. Det var antatt at det som regel var helsemessige svake personer som først dukket under. ”Sæther`n” var derfor et unntak. Ifølge en overlevering skulle han besøke en slektning som var syk av kolera på gården Havn nær Skjeberg kirke. Han ble av familien sterkt frarådet å dra, men til ingen nytte. Da han dro sa han ”Kolera biter`nte på mæ”. Han gjennomførte besøket, ble syk på hjemveien og kom hjem til gården liggende i vognen. Han døde etter tre dager og ble begravet dagen etter. En episode fra begravelsen viser frykten for smitten. Gravfølget stanset ute på veien, og kun bærerne bar kisten fram til graven Her slapp de kisten, vek unna og ville løpe bort fra stedet. De måtte imidlertid tilbake igjen for å få plassert kisten i graven og så få gravd over.

Den gamle kolerakirkegården Sandakermoen på Sandbakken i Skjeberg er ukjent for de fleste. Overgrodd med buskas og gress ligger det en minneplate over Christian Nielsen Sæthre. Der kan en lese: Herunder hviler de jordiske levninger av gaardmann Christian Nielsen Sæthre ... Uten minneplaten ville gravstedet og gravplassen for de koleradøde høyst sannsynlig vært ”gjemt og glemt for lengst”.

                                                                 ______________

 

OPPLYSNING VEDRØRENDE MINNEPLATEN: Den er ett godt eksempel på seinempire/bidermeier-stil med palmettbord langs kanten og krans av eikeblad (eller laurbær?) rundt tekstfeltet. Den ovale plate med tekstfeltet er støpt separat, mens resten er element som er produsert i større mengder og kombinert til dette gravminnet – alt etter ønske fra bestiller og avhengig av vedkommendes egen økonomi.

   

KILDER/LITTERATUR:

Øystein Ekroll, arkeolog og forsker. Magistergrad i nordisk middelalder arkeologi ved Universitetet i Bergen fra 1986 og Dr. Phil. Han er førsteamanuensis ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Else Prangerød innmeldt til Sarpsborg kommune - kulturminneprosjektet 2003-04.

WIWAR nr. 2/1972 og 2/1995.

Skjeberg Historielags årsskrift: MAGNUS 1997.

Opptegnelser fra Christian N. Sæthres etterkommere.

Skjeberg bygdebok.

Skjeberg historielags arkiv.

Fredrikstad byhistorie.

Fredrikstad Blad. og Sarpsborg Arbeiderblad.